Eksotiske (tilbake)blikk

Hverdagsbilder er i ferd med å avløse den rike floraen av feriemotiv på sosiale medier. Det er tid for å reflektere over sommerens begivenheter, samt vår evne og vilje til å dokumentere disse.

For mange har nok ideen om å fange ”sommeren 2017” – dette ene blinkskuddet – utartet seg som rene pilegrimsferden de siste ukene. Sosiale medier kan melde om både en og annen moderne/pålogget pilegrim som har oppsøkt kroppslig renselse under brusende fossefall, sinnets fornyelse i Himalaya-fjellene eller sjelefred i en rosa pelikan-badering utpå Middelhavet.
En kan spørre seg: Hvor mange steder har vi ikke vært, og hva har vi ikke gjort, bare for bildenes skyld?

Nå ja, selv valfartet jeg til San Juan denne sommeren for å knipse dette ene blinkskuddet. Målet var å fotografere en åsside med hus i alle farger. Et Google-søk hadde gjort meg overbevist om at dette ville bli ”sommeren 2017”. Til min skuffelse fant jeg husene falmet og lite iøynefallende. Jeg dokumenterte at jeg hadde vært ”der”, og nikket kort til reisefølget mitt som lurte på om jeg hadde fått det jeg kom for.

Fra San Juan i Las Palmas, Spania. (Bildet er redigert i ettertid til ønsket fargeopplevelse). Foto: Julie Kirkeng  

Fra San Juan i Las Palmas, Spania. (Bildet er redigert i ettertid til ønsket fargeopplevelse). Foto: Julie Kirkeng
 

Fasadene lo hånlig av meg da jeg snudde ryggen til husklyngen. Med øynene siktet jeg etter bilen. Blikket bommet og jeg oppdaget heller en eldre mann i vinduet over gata. Autentisk. Han betraktet åssiden slik vi nettopp hadde gjort. Deretter så han på oss. Og på åssiden igjen. Det var som om han prøvde å låne blikket vårt og se sin daglige utsikt med våre øyne. Jeg må innrømme at jeg også mistenkte ham for å betrakte oss med en viss fascinasjon som om vi var den eksotiske attraksjonen. Siri Meyer beskriver i boken Visuell makt. Bilder, blikk og betraktere hvordan turisten dyrker annerledesheten og det eksotiske. I vårt tilfelle ble det eksotiske blikket gjengjeldt.

Jeg fant motivet verdt å gestikulere for. Jeg veivet med armene, pekte mot kameraet og mot han der oppe i vinduet. Mannens ansiktsuttrykk gikk veien om overrasket og forlegen, før han så riktig fornøyd ut. Han holdt posituren sin stiv til han fikk to tomler i været og et nikk til takk.

Eksotisk blikkveksling. Foto: Julie Kirkeng

Eksotisk blikkveksling. Foto: Julie Kirkeng

Når jeg scroller gjennom ferieminnene nå i ettertid blander den tyske filosofen Hans-Georg Gadamer seg inn i tankene. Han er opptatt av kunst som erfaring, framfor kunst som objekt. Kunsterfaringen handler grunnleggende sett om fellesskap og kommunikasjon, slik han ser det. Jeg innbiller meg at Gadamer i mine sko ville funnet det vel så interessant å se på hva som oppsto i det sosiale rommet mellom betrakterene - den lokale og den tilreisende -, som å se på Sans Juans severdigheter i seg selv.

Det slår meg at estetiske erfaringer ikke nødvendigvis kan planlegges og bestilles på forhånd. Det er dessuten ikke gitt at det er de visuelle elementene som treffer betrakteren sterkest. Det kan like gjerne være det relasjonelle - de sosiale prosessene som oppstår der folk samles. Følelsen av å dele et øyeblikk og oppleve det samme, enda man ser og erfarer med ulike perspektiv, forutsetninger og formeninger.

Jeg må si jeg håper det eksotiske blikket ikke lar seg sjenere av sesongskiftet vi går i møte. Kanskje vi med lekenhet og nysgjerrige øyne kan åpne for uventet kommunikasjon og nye relasjoner i gater og byrom i ukene framover?


Med ønske om en fin kunsthøst fylt av gode opplevelser,

X-praksisstudent i Kulturbyrået Mesén, Julie

Note:
Kjersti Bale skriver blant annet om Gadamers kunstsyn i boken Estetikk fra 2009.
Mer om det eksotiske blikket i Siri Meyers bok Visuell makt. Bilder, blikk og betraktere fra 2010.