Third space og kunstens relevans i våre byrom

Hva er kunstens mulighet til å være en viktig bidragsyter til den demokratiske samtalen i våre offentlige rom? 

I Norge har vi en tradisjon for å prioritere kunst i offentlige rom. Samtidig, og i større grad enn noen gang, opererer kunsten her i krysspress mellom eiendomsforvaltning, eiendomsutvikling og profitt. Et vel så vesentlig press på kunst og ytringer i våre offentlige rom, både fysiske rom som alle har tilgang til og offentligheten i en større betydning som ordskifte eller debatt, er oppblomstringen av de populistiske og anti-demokratiske politiske strømningene som vi nå opplever. Derfor er det å være tydeligere på kunstens verdi og relevans i vårt samfunn og dens rolle til å gjøre våre felles rom mer demokratisk og interessant, kontinuerlig viktig å arbeide for. 

Det handler om de muligheter som ligger i å utvikle et aktivt, kanskje til og med aktivistisk og progressivt, demokratisk samfunn ved å legge til rette for temporær kunst i offentlige rom. Kunst er mer enn konkrete omsettelige verk. Kunst er noe som stadig skjer, noe som stadig produseres, og som eksisterer som et initiativ. Offentlig kunst kan være statisk, i bevegelse, være del av en infrastruktur eller en projeksjon av lys og lyd. Den kan være temporær og vare i et minutt, en dag, et år eller en livstid. Det å arbeide temporært kan være vesentlig. Det gir en tidsbegrenset og samtidig tidsspesifikk tilstedeværelse som åpner for å kommentere aktuelle tema. Bruk av sosiale medier gir en unik og viktig mulighet for synlighet, distribusjon og gjennomslagskraft for kunst og meningsutveksling, og kunsten kan få en sentral rolle i å skape identitet og bidra til aktivitet og etablering av gode møtesteder.

The Third space

Både innen humaniora og samfunnsvitenskap er det en tradisjon for å forske på hvordan språk og andre uttrykksformer gjenspeiler identiteter og samfunnsstrømminger. Begrepet The Third space handler om hvordan språk og ytringer kommer til uttrykk i våre offentlige samlingssteder, som kaféer, museum, kirkerom, torg og andre offentlige rom, og hvordan disse ytringene her gir mulighet til en demokratisk diskurs, kreativ tenkning, sosial og kulturell samhandling og utvikling. The Third Space kan karakteriseres som vårt offentlige samhandlingsrom. Det kan være et fysisk sted, men trenger ikke nødvendigvis være det. Hva som kommer til uttrykk i feltet mellom jobb og hjem, sier mye om vår felles kultur og kommunikasjonsformer. Innen medieteori snakker man også om et virtuelt og distribuert Third Space som kjennetegnes av en sammensmelting av fysisk og virtuell tilstedeværelse, som er typisk for vår tilstedeværelse eksempelvis i sosiale medier som facebook, snapchat, instagram osv.

Det er viktig at det finnes demokratiske rom hvor det er gratis og fritt å bevege seg. Det skal være et sted hvor makten og folk flest kan møtes og utveksle meninger og uttrykk. 

Kunst og demokrati - The third space

Så hva er kunstens mulighet i vår tids offentlige rom? Kunst, som demokrati, handler om retten til å utfordre, om en vilje til å kommunisere og å diskutere forandring. I våre felles rom har kunstnere og kunsten muligheten til å diskutere, kommentere og kritisere samfunnet og virkeligheten i sine arbeider i et direkte møte og samspill med folk flest, der de ferdes og der de møtes. Kunst i offentlige rom kan være en døråpner for en mer sammensatt opplevelse av våre omgivelser, og kan gi perspektiver for å forstå og tilnærme seg nærmiljø, byen og verden. Når kunsten er nærværende der folk er, og med vår tids deltakende mediekultur, ligger forholdene til rette for et aktivt, progressivt demokratisk samfunn. For å ivareta og utvikle våre europeiske demokratiske tradisjoner blir det derfor særskilt interessant å se nærmere på de sammenhenger og muligheter som finnes i kunstens nærvær i offentlige rom.